Utsetter du vanskelige eller ubehagelige oppgaver?

 

For noen år siden gikk Pål på ett av mine kurs. Han var meget irritert på seg selv fordi han utsatte ting og det tappet ham for energi. Det kunne være små ting, men ettersom han var «ekspert» på å utsette dem, opplevde han dem etter hvert som store kampesteiner. Det dreide seg ofte om ubehagelige gjøremål, som å komme med et negativt budskap eller en tilbakemelding. Andre ganger kunne det være å komme i gang med en udefinert eller krevende oppgave. Han brukte mye energi på å tenke uten å handle. De fleste ganger utsatte han hele prosjektet til senere på dagen, til dagen etter, eller til uken etter.

Hva med deg? Hva gjør du? Hva sier din indre stemme? «Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme i gang, dette virker veldig komplisert, hvor skal jeg starte? Jeg orker ikke å tenke på det en gang, jeg har ikke lyst, jeg har ikke nok energi til å ta tak i det nå».

Kanskje hører du lettere hva andre sier når de utsetter oppgaver? «Jeg har ikke tid akkurat nå, det passer ikke i dag, det er så mange andre oppgaver som haster, jeg tar det siden».

 
 

Når du opplever ting som er ubehagelig eller vanskelig, er det som oftest fordi de befinner seg utenfor din komfortsone. Det krever mer av deg, dermed føler du et visst ubehag på kroppen. Så hva kan du gjøre? Her kommer et verktøy som har endret hverdagen for Pål, meg selv og mange andre.

Løsningen er i to steg:

  1. Ta det ubehagelige først

  2. Gi deg selv anerkjennelse

Bare tanken å ta tak i «det» kan oppleves som skummel eller ekkel. «Gjøre det nå?». Men, det positive er at når du har gjennomført noe utenfor din komfortsone, så får du masse energi som du kan flyte på resten av dagen. Du blir rett og slett fornøyd med egen innsats. Du forsterker opplevelsen positivt gjennom å klappe deg på skulderen, rett etterpå. Det gir deg en herlig mestringsfølelse.

Som oftest hører jeg mennesker rundt meg utbryte: «Det var jo ikke så vanskelig! Hvorfor utsatte jeg det egentlig?»

Jeg snakket med Pål for kort tid siden og han fortalte at han fortsatt starter dagen med det ubehagelige først. «Det fungerer! Det første jeg gjør når jeg kommer på jobb er å tenke over hva jeg synes er vanskelig eller ubehagelig på dagens agenda. Så da starter jeg med det! Gjett om jeg blir fornøyd?»