Fem grep for å skape fremdrift
Hvor ble det av energien vi startet året med?
I januar var det annerledes. Retningen var tydelig. Ambisjonene var høye og energien til å ta tak var der. Vi hadde en felles forståelse av hvor vi skulle, og en vilje til å komme dit. Aktivitetsnivået var høyt.
Så har det gått noen måneder. Og uten at noen helt kan peke på når det skjedde, har noe endret seg.
Det er fortsatt aktivitet. Møtene gjennomføres. Oppgavene løses. Men, trykket er ikke det samme. Fremdriften kjennes tregere. Det som var viktig i januar, er ikke like tydelig lenger.
Det handler ikke om latskap
Når momentumet faller, er det lett å tenke at folk har mistet driv – at det bare handler om vilje. Min erfaring er at det sjelden er der det ligger. Motivasjon forsvinner ikke fordi mennesker plutselig blir mindre ambisiøse. Den svekkes når vi mister opplevelsen av retning, fremdrift og mening i det vi gjør hver dag.
Forskning støtter dette bildet. Teresa Amabile, professor ved Harvard Business School, viser at opplevelsen av fremdrift – selv små steg i riktig retning – er en av de sterkeste driverne for motivasjon i arbeid.
Samtidig vet vi fra motivasjonsforskningen til Edward Deci og Richard Ryan at indre motivasjon henger tett sammen med tre grunnleggende behov: autonomi, mestring og tilhørighet. Når ett eller flere av disse svekkes i en travel hverdag, påvirker det raskt energien i teamet. Mange beskriver også en følelse av å stå litt alene i det de står i.
Fra mål- og endringsarbeid vet vi i tillegg at energien ofte er høy i starten, før den naturlig faller når arbeidet blir mer krevende og mindre nytt. Edwin Locke og Gary Latham viser i sin forskning at mål ikke bare må settes – de må følges opp aktivt og jevnlig over tid for å ha effekt.
Tegn på at teamet har glidd litt ut
Du kan kjenne det igjen på at:
Målene snakkes mindre om i hverdagen
Oppgaver skyves litt frem i tid
Ansvar blir mer uklart – “noen burde ta tak i det”
Møter handler mer om status enn fremdrift
Initiativet og energien i rommet er lavere
Hva kan vi gjøre? Ofte handler det ikke om store grep, men om små, bevisste justeringer i hverdagen.
Til ledere: Slik bygger du momentum når det har begynt å falle
1. Start med hvorfor
Mål kan bli for saksorienterte og tekniske over tid. Vi snakker om hva som skal leveres – ikke hvorfor det betyr noe. Hent frem meningen igjen: Hvorfor er dette viktig? Hva står på spill? Når retningen blir viktig, følger energien etter.
2. Gjør fremdrift synlig
Motivasjon faller når vi ikke kjenner at vi kommer videre. Løft frem det som faktisk skjer: Hva har vi fått til? Hvilke små steg er tatt? Opplevelsen av fremdrift er en av de sterkeste drivkreftene vi har.
3. Tett oppfølging
Langsiktige mål krever hyppigere oppfølging enn vi ofte tror. Kort ned tidshorisonten: Hva er viktig denne uken? Hva følger vi opp neste gang? Følg tettere opp, det gir høyere tempo og bedre fokus.
4. Aktiver eierskap i teamet
Når energien faller, er det lett å begynne å dra mer selv. Det virker, men fungerer ikke i lengden. Still heller spørsmål som skaper eierskap: Hva kan du ta ansvar for frem til neste møte? Eierskap bidrar til økt positiv energi, fordi det påvirker følelsen av autonomi og tilhørighet.
5. Si det som det er
Sett ord på det du observerer: «Jeg opplever at vi har mistet litt trykk, kjenner dere på det samme?» Et slikt spørsmål åpner for å gjøre endringer, uten å legge skylden på noen og styrker samtidig den psykologiske tryggheten.
Små grep. Stor effekt.
Momentum forsvinner sjelden over natten, det glipper litt etter litt. Og det samme gjelder veien tilbake. Energi og fremdrift skapes ikke av et stort tiltak, men gjennom små grep i hverdagen - hvordan vi leder, følger opp og snakker sammen i det daglige.
Referanser
Amabile, T. M. & Kramer, S. J. (2011). The Progress Principle: Using Small Wins to Ignite Joy, Engagement, and Creativity at Work. Harvard Business Review Press.
Deci, E. L. & Ryan, R. M. (2000). The “What” and “Why” of Goal Pursuits: Human Needs and the Self-Determination of Behavior. Psychological Inquiry.
Locke, E. A. & Latham, G. P. (2002). Building a Practically Useful Theory of Goal Setting and Task Motivation. American Psychologist.