Når motivasjon og trivsel er god – øker også lønnsomheten

Ros og anerkjennelse gjør oss gladere og tryggere. Det påvirker motivasjonen vår. Alle har behov for å bli sett og føle seg betydningsfull. Uten anerkjennelse kan til og med helsen til den enkelte stå i fare.

Anerkjennelse handler om mer enn bare positive tilbakemeldinger. Alt fra å hilse om morgenen til å vise med kroppsspråket at du er oppriktig interessert har stor betydning for opplevelsen av å være verdsatt. Anerkjennelse påvirker vårt selvbilde.

Du må være interessert og engasjert i den andre personen for å kunne gi troverdig ros. I arbeidslivet må ros ikke forveksles med smiger for å få en person til å yte ekstra der og da.

Sosialpsykologen Jesper Juul skiller mellom ros og anerkjennelse. Han advarer mot ensidig bruk av ros som fokuserer på prestasjoner. Utrop som bra, flott og fint, er hyggelig - men har ikke i nærheten så stor effekt som en vel gjennomtenkte positiv tilbakemeldinger med fokus på personens egenskaper.

Alle har behov for å oppnå en følelse av balanse mellom innsats og belønning. Anerkjennelse er en viktig del av belønningen. Ledere som ikke skjønner det, kan i verste fall bidra til å skape et sykdomsfremkallende arbeidsmiljø.

–Jeg mener at betydningen av å gi og få ros og anerkjennelse er undervurdert. Hadde alle vært klar over hvor viktig motivasjon og trivsel er for lønnsomheten i bedriften hadde flere hatt fokus på dette, er Ann Ahlqvists konklusjon

Som barn blir vi ytre styrt, og på den måten styrkes selvtilliten (det vi gjør). Men selvfølelsen (den vi er), som er mer grunnleggende, kan bli lav. For å styrke selvfølelsen trenger barnet anerkjennelse. Anerkjennelse handler ikke om vurdering, men om bekreftelse og gjensidighet. Den gir livskvalitet og gjør barnet mindre sårbart. Graden av selvfølelse avhenger av om barnet selv opplever å være verdifull for andre, ifølge Juul.

En hilsen er et konkret uttrykk for gjensidig anerkjennelse: Jeg ser deg. Du ser meg. Vi ønsker hverandre alt godt. Intet er så ødeleggende for helsen som følelsen av å bli ignorert. Hele livet bør ikke kretse om å være flink, det skal også være lov å bare nyte eller like noe, eller ha det koselig.

Hva er grunnen til at vi ikke er så rause med ros og anerkjennelse?

Noen er redde for å bli oppfattet som at de smisker eller har en baktanke.
Andre trenger ikke så mye ros selv og går ut i fra at alle andre er likedan.
En ukultur kan være at det er viktigere å si i fra når noe er galt enn når det er bra.
En del er ikke klar over hvor viktig ros og anerkjennelse er for motivasjonen til medarbeidere.
Noen kan ubevisst være redde for at å rose andre innebærer at de selv fremstår som dårligere.
Hvis totalbelastningen er stor kan manglende overskudd gjøre det vanskeligere å se andre. Vi har nok med oss selv.
Noen opplever det som vanskelig å gi ros, spesielt om man ikke kjenner hverandre godt nok.
Enkelte er opptatt av at rosen skal være fortjent og legger lista veldig høyt.
Redsel for å bli avvist eller bli fnyst av, kan gjøre at man lar være å rose.

Arbeidsinnsatsen vår er en del av en sosial kontrakt mellom arbeidstager og arbeidsgiver, ifølge den anerkjente tyske sosialmedisineren Johannes Siegrist. Arbeidstakeren stiller sin tid og innsats til disposisjon, og forventer å få lønn, verdsettelse og karrieremuligheter, inkludert jobbsikkerhet. Hvis leder eller arbeidsgiver svikter arbeidstakeren ved ikke å gi riktig belønning og anerkjennelse blir resultatet lavere produktivitet, dårlig trivsel og til slutt at arbeidstageren blir syk eller slutter i jobben. Modellen som Siegrist her har kommet frem til kalles for innsats- og belønningsmodellen.

Dette understøttes av en undersøkelse utført av The Gallup Organization, Harter, Schmidt, Kilham (2003)

Undersøkelsen viser at regelmessig anerkjennelse og ros:

Øker medarbeidernes og ledernes individuelle produktivitet
Øker engasjementet blant kolleger
Øker sannsynligheten for at medarbeidere og ledere blir i jobben
Bidrar til sterkere kundelojalitet og kundetilfredshet
Bidrar til færre ulykker på arbeidsplassen

En undersøkelse gjennomført av Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), 2008 ledet av forskningsleder Bjørn Lau slår fast at engasjerte medarbeidere som ikke får den anerkjennelsen de mener å ha krav på, risikerer å bli syke, både på kropp og sjel.

Noen av Ann Ahlqvists råd

Start med å anerkjenne og bekrefte mennesker rundt deg. Hils og få andre til å føle seg vel. Se på alle rundt deg som verdifulle.

For å kunne gi relevant ros må du ha fokus på menneskene rundt deg og hva de gjør bra. Gi ros umiddelbart når du ser noe som er bra. Ta folk på fersken. Dette styrker personens selvtillit.

Vil du styrke personens selvfølelse, må du fokusere på og gi feedback på dennes egenskaper, hvordan personer er. Å gi anerkjennelse har en langt mer dyptgående effekt en ros.

For at rosen eller anerkjennelsen skal oppleves som ekte og fortjent, og ikke forveksles med smiger, er det viktig at den er konkret. Det er også viktig at rosen er individuell. Det handler om å gi feedback på det den andre setter pris på, og gjerne på en måte den andre ønsker. Noen ønsker seg opp på en scene for å få ros i plenum, andre foretrekker en rolig fremgangsmåte, gjerne skriftlig. Enkelte kan godt tenke seg å få ros for samme ting om igjen – og om igjen… Noen vil kun ha ros når de har gjort noe helt spesielt. Dette kan med fordel avklares (for eksempel i en medarbeidersamtale). Spør dem hva slags tilbakemelding de liker å få.

Hvordan ta imot ros? Du skal aldri avfeie rosen med ”det var vel ikke noe”. Det kan oppleves respektløs av den som har gjett ros. Si takk og opplev gleden. Sjansene for å få mer ros øker hvis du viser glede. Den som roser opplever nemlig også tilfredsstillelse og glede av å gi til andre!

Ikke bland ros og ris, da høres ikke rosen. Kritikk har mye større tyngde og det er den man husker.

Vær tydelig overfor medarbeidere og verdsett den innsatsen de gjør. Legg opp karriereplaner for hver enkelt. Gjør det grundig - og følg så opp systematisk. Bruk medarbeidersamtalene til dette. Skap jobbsikkerhet, også for medarbeidere med midlertidige stillinger.

Hva lærer vi så av dette? Jo, den som er romslig, raus og ærlig i sin ros og anerkjennelse kan også få fremgang selv!